Spiseforstyrrelser er en samlebetegnlse for psykiske lidelser. Lidelsene går ut på at tanker og følelser rundt mat, kropp og vekt opptar så mye av ens tid at det går ut over muligheten til å leve et normalt liv. Lidelsen forringer med andre ord livskvaliteten til en person, som blir for opptatt av vekt, mat og kropp. Spiseforstyrrelser er alvorlige lidelser som kan føre til alvorlige helseskader og død.

De vanligste spiseforstyrrelsene er bulimi, anoreksi og overspising. Bulimi går ut på at personer kaster opp mat de spiser for å unngå å legge på seg. En bulimiker overspiser for deretter å kaste opp maten som en mekanisme for å unngå oppgang i vekt. Bulimikere bruker også trening som en måte å kontrollere sin kropp på eller lakserende midler. Personer som lider av bulimi er ofte normalvektige. Dette varer vanligvis i en veldig kort periode før sykdommen kontrollerer personen. Bulimi er også den mest vanlige formen for spiseforstyrrelser og finnes i mellom 2 og 5 % av den norske befolkningen.

En anorektiker er en person som lider av et forvrengt selvbilde om vekt, og sulter seg selv. Personene er sykelig opptatt av å være tynne og spiser lite, noe som fører til at de mister mye vekt. Anoreksi er den spiseforstyrrelsen som er lettest å se på andre mennesker. Disse menneskene lider av et forvrengt selvbilde og tror de er tykkere eller større enn det de egentlig er, og de klarer ikke å se sin egen kropp som normal. Anoreksi er den mest sjeldne spiseforstyrrelsen og finnes i ca. 0,2 % av befolkningen.

Overspising er den siste kjente spiseforstyrrelsen. Personer som lider av denne lidelsen spiser altfor mye og føler deretter skam for dette. De mister kontrollen når de spiser og spiser så mye at de blir uvel eller kvalme. Sykdommen kan gå opp og ned, at de noen ganger spiser mye i mange dager og deretter tar de en pause. Overspisere er normalvektige eller overvektige.

Spiseforstyrrelse og hvordan man skal håndtere det?

Spiseforstyrrelser handler rent utad om kontroll av matinntak eller at man mister kontrollen over matinntaket. Selve forstyrrelsene er et resultat av tanker og følelser og ikke grunnlaget for lidelsen. Man må se bak forstyrrelsene og inn i personens tanker og følelser, som aktiverer handlingene. Det bakenforliggende er bruk av kontroll over kropp for å skyve unna tanker og følelser man ikke nødvendigvis klarer å håndtere eller ikke ønsker å håndtere selv. Spiseforstyrrelsen blir en måte der man konstant kan holde tanker og følelser fokusert på en spesiell ting, nemlig matinntaket.

Når man lider av spiseforstyrrelser vil man som person ofte slite med eller finne det vanskelig å sette ord på hva som er vanskelig eller hva man har behov for. Lidelsene blir da en måte for enten å kontrollere, straffe seg selv på ved å ikke spise eller regulere seg selv bort fra indre uro, ubehagelige følelser eller for å skape en følelse av å være unik. Typiske tegn på spiseforstyrrelser er at man mister vekt eller går opp i vekt, fokuserer altfor mye på kropp, mat og vekt, blir stresset eller føler skyld etter man har spist, har vansker med å spise sammen med andre, utvikler unormale spisevaner, spiser ikke visse typer mat, lager unormale rutiner rundt det å spise mat, misnøye med egen kropp, vekt, utseende og fasong, trening som er preget av tvang, isolering og humørsvingninger.

Det er flere kvinner enn menn lider av spiseforstyrrelser. Dette tallet varierer noe da det er antatt at så mange som 25 % av menn kan lide av spiseforstyrrelser, men er mer forsiktig når det gjelder å skaffe hjelp. Lider man, eller kjenner noen som lider av spiseforstyrrelser, bør man ta kontakt med fastlege eller helsesøster.