Tvangsspising er en psykisk lidelse og en spiseforstyrrelse. De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og tvangsspising eller sykelig overspising. Det er ikke helt klart hvordan forholdet mellom sykelig overspising/tvangsspising og bulimi/anoreksi er. Som regel betraktes tvangsspising som en del av sykdomsbildet til mennesker som lider av bulimi. Alternativt anses det som en egen lidelse.

Tvangsspising innebærer at en person er sykelig opptatt av å spise mat. Personen spiser for ofte eller for mye, eller begge deler. Her er det snakk om stor mengder mat som blir spist uten at personen som spiser klarer å bevare kontrollen over seg selv mens de spiser. Hvis en person spiser store mengder mat ofte eller noen ganger i måneden, og deretter kaster opp maten, anses det som bulimi. Hvis personen derimot spiser store mengder mat ofte eller noen ganger i måneden uten å kaste opp, anses det som tvangsspising.

En til to prosent av den norske befolkningen lider av tvangsspising. I følge Norsk Helseinformatikk opplever maksimalt to prosent av befolkningen slike plager i løpet av livet. Statistikk viser at 25 % av personer som lider av tvangsspising er menn, mens resten er kvinner. Dette gjør tvangsspising til den kategorien av spiseforstyrrelser som har høyest andel menn, selv om kvinner fortsatt dominerer også denne gruppen. Tvangsspising er et problem som ofte slår innover den eldre delen av befolkningen. Unge lider sjeldent av tvangsspising, mens mennesker i 40-årene i hyppigere grad opplever tvangsspising. I følge Norsk Helseinformatikk lider 5 til 10 prosent av eldre av tvangsspising. Det interessante med tallene fra Norsk Helseinformatikk er at 50 % av tvangsspisere er overvektige, noe som reflekterer samfunnet generelt. I samfunnet er ca. 50 % overvektige uten å tvangsspise. Med andre ord er halvparten av tvangsspisere normalvektige.

De vanlige symptomene på tvangsspising er at man overspiser flere ganger i uken over tre måneder, uten å oppleve brekninger etterpå. Et annet symptom er at man mister kontrollen over sin egen spiseatferd. Vanlige symptomer for overspising inkluderer skam og skyld. Det er også nokså vanlig at personer med overspising lider av fobi, sosial fobi, depresjon, alkoholmisbruk eller posttraumatisk stressyndrom.

Årsaker til overspising eller tvangsspising er litt uvisst. Den sykelige adferden eller selve lidelsen er at man spiser for mye. Det er da spesifikke psykologiske motiver som gjør at en person mister kontrollen mens de spiser, og utvikler dermed overvekt. Noen har spekulert i om tapet av kontroll er en mekanisme for å mestre stress eller dekke over følelsesmessige problemer, men dette er ikke helt sikkert. Det er mye som er ukjent rundt overspising, både når det gjelder problemer og årsaker.

Overspising og hvordan å bekjempe den

Den største faren ved overspising er fedme, ettersom man legger på seg når man spiser mye. Når man opplever vektøkning kan også kroppen utvikle fedmerelaterte sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, gallestein og belastningsskader. Det vanlige behandlingsmetoden er gjennom fastlegen, som vil oppmuntre til vektreduksjon. Det betyr vanligvis at man enten må slutte å spise så mye eller man må begynne å trene. Fastlegen vil nok mest sannsynlig kreve begge deler.

Det er viktig å følge fastlegens råd, da en balanse i matinntaket er strengt nødvendig. Det er også viktig at man fortsetter å gå til fastlegen selv om det kanskje føles vanskelig. Hvis man ikke opplever noen forbedring hos fastlegen, kan man henvende seg til psykolog eller psykiater. Spiseforstyrrelsen er et psykisk problem, så informasjon og samtaler vil over tid hjelpe. Fastlegen eller psykologen må innføre faste spise- og matplaner. Maten må rasjoneres og det må settes grenser for hvor ofte og hvor mye man skal spise. Her må pasienten følge planen slavisk slik at man ikke begynner å eksperimentere på egenhånd.