Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for forskjellige sykdommer og er en psykisk lidelse. De mest kjente spiseforstyrrelsene er anoreksi, bulimi og overspising eller tvangsspising. Tidligere ble spiseforstyrrelser behandlet på sykehus. Her gikk personene igjennom samtaler i grupper eller forskjellige behandlingsprogram. Fokuset på behandlingen var at pasienten skulle veie normalt igjen. Målet og fokuset med behandlingen var derfor på selve vekten, det fysiske ved personen.

De siste årene har fokuset på behandling av spiseforstyrrelser endret seg fra fokus på vekt til fokus på familieterapi og kognitiv terapi. Kognitiv terapi fokuserer mer på det mentale, på tankemønsteret. Dette er spesielt viktig for personer som lider av spiseforstyrrelser da deres virkelighetsoppfattelse av egen kropp ikke er korrekt. Man må få personen til å justere dette skjeve inntrykket slik at det blir en riktig refleksjon av virkeligheten. Kognitiv terapi virker på ca. 50 til 70¨% av personer med spiseforstyrrelser. Selv om dette er en veldig god metode god og viktig metode i behandling av spiseforstyrrelser er den ikke brukt overalt. Den største utfordringen med å ta metoden i bruk er å få behandlere til å forstå og bruke metoden.

Kjernen av kognitiv tenkning og terapi er at hver enkelt person handler ut fra det personen tenker. Det er derfor i hodet det starter. Kognitive terapeuter streber etter å forandre feil eller onde tankemønstre i personen. Har en person tillagt seg gale eller feil vaner eller tanker, må disse tankene endres slik at vanene deretter kan endres. Kognitiv terapi virker derimot noe annerledes for spiseforstyrrelser da man først må få kontroll over personens matinntak.

Hvordan bekjempe underernæring

Spiser man for lite må man først få personen til å spise mer. Overspiser personen må man kutte ned personens matinntak før man kan begynne å jobbe med tankegangen til personen bak feil matinntak. Dette er egentlig omvendt av hvordan kognitive terapeuter jobber med andre lidelser som for eksempel depresjon hvor man først tar tak i hvordan personen tenker om seg selv, for så å jobbe med den underliggende depresjonen.

Det tar lang tid å bli frisk fra spiseforstyrrelser. Det er viktig at man heller ikke stresser behandlingsprosessen. Man sier at det vanligvis tar 35-40 timer med kognitiv terapi å bli bedre fra spiseforstyrrelser. Da regner man med to til tre timer i uka hvor man jobber seg igjennom et spesiallaget program. Det er derfor ikke uvanlig at det fort kan ta et halv år hos terapeut. Det krever ganske mye av terapeuten å jobbe med personer som lider av spiseforstyrrelser. Terapeuten må være veldig aktiv og flink til å strukturere programmene riktig.

Familieterapi er et annet viktig element i behandling av spiseforstyrrelser. Personene rundt en person som lider av spiseforstyrrelser har stor direkte eller indirekte innflytelseskraft. Dette avhenger litt av personens alder og om man bor hjemme. Det er viktig at det ikke er noe negativ prat rundt mat i hjemmet. Mat skal være noe avslappende, noe sosialt og et sted man kan roe ned. Foreldre må passe på at de ikke overfører et anstrengt forhold til mat til sine barn ved å kritisere visse typer matinntak eller andre forhold rundt mat. Det er også opp til foreldre hvordan de vil støtte sine barn.

Kommunikasjon i hjemmet er viktig. Spiseforstyrrelser er ofte en konsekvens av noe annet. Et barn eller ungdom kan ha det vanskelig på skolen, i idretten eller i hjemmet og bruker spiseforstyrrelsen for å dekke over følelser som kan være vanskelig å bearbeide alene. Det er derfor viktig at man har et åpent hjem og tillit i hjemmet for barn og ungdom, slik at de kan rette oppmerksomheten på vanskelige ting mot sine foreldre. Et kommunikativt hjem er et veldig godt preventivt middel mot mange lidelser og problemer.