Anoreksi

Anoreksi er en spiseforstyrrelse og en psykisk lidelse som påfører personen et forvrengt selvbilde. Personer son lider av anoreksi ser på seg selv som overvektig eller fet selv om vedkommende har en vekt som er under det som er normalt sammenlignet med høyden. Anoreksi fører til spisevegring og et ekstremt fokus på å gå ned i vekt. Anorektikere sulter seg selv og slanker seg selv utenom det normale. De føler ofte at de ikke strekker til, lider av angst og humørsvingninger.

De er ganske enkelt å se når noen lider av anoreksi, da de går mye ned i vekt, endrer matvaner betraktelig og har unormale matrutiner. Personer som lider av anoreksi spiser ofte veldig små måltider, slankeoster og utvalgte matvarer. Spisevegringer utvikles ofte av personer som har vært noe overvektige og deretter begynner å slanke seg. Slankeprosessen skaper en veldig sultfølelse som mange kontrollerer ved mye trening. Anoreksi er selvpåført underernæring, som igjen påfører anorektikere tap av krefter og konsentrasjonsevne. Søvnproblemer kan fort oppstå. Underernæring gir også problemer med avføringen, som ofte resulterer i at anorektikere bruker lakserende midler for å hjelpe på prosessen samtidig som det kan ha en slankende effekt.

Hva er årsaken til anoreksi

Vitenskapsmenn er usikre på hva som forårsaker anoreksi, men man ser ofte på en kombinasjon av sosiale, psykiske og biologiske faktorer. Puberteten er en periode i livet hvor mange ungdommer er usikre på hvilke prosesser kroppen går igjennom. Ca. 90 % av anorektikere er jenter, og en teori om årsaken til dette er at kvinners kropp forandres mye i puberteten, de får andre former og fettprosenten øker. Denne følelsen av at kroppsvekten øker setter ofte i gang en slankeprosess som videreutvikles inn i anoreksi. Kvinner er ofte litt overvektige når de starter på disse slankeprosessene, som da blir starten på lidelsen.

Personer som lider av denne sykdommen har ofte personlighetstrekk som reflekterer perfeksjonisme, samt tvangstrekk. Skolevansker og depresjon forekommer ikke før etter at sykdommen har vedvart en stund. Vitenskapen har slitt med å finne spesifikke familietrekk som forårsaker anoreksi, men familier med kommunikasjonsproblemer, samværsproblemer, alkoholisme, seksuelt misbruk, psykisk og fysisk sykdom, osv.

Når man kommer inn for en konsultasjon for anoreksi vil legen gå igjennom sykehistorikken og deretter fokusere spesielt på vekttap og hvordan personen ser på sin egen kropp. Det er viktig for legen å få frem hvordan personen tenker og føler om kroppen sin. Det er det forvrengte selvbilde man helst vil at personen selv skal uttrykke.

Sykdommen kan behandles på forskjellige måter. Det er ofte en kombinasjon av flere ting. Er personen såpass underernært at det ikke er nok tid til å vente på at personen skal bli bedre, kan man bli tvangsinnlagt og tvangsmatet. Da anoreksi er en psykisk lidelse, vil mye av behandlingen gå på det psykiske. Det er ikke uvanlig at en person med sykdommen får oppfølgning av en ernæringsekspert. Eksperten hjelper til med å forklare hvordan man skal spise og hva som er et sunt kosthold. Disse ekspertene må ikke komme inn for tidlig i behandlingen da personene må først få god psykisk behandling slik at de kan være åpne for ernæringsråd. Det er viktig med sunne matvaner og et sunt forhold til mat.

Den viktigste behandlingsmetoden går på det mentale. Personen må selv innse at det å sulte seg selv ikke er bra. En psykolog eller psykiater må jobbe med personen slik at de underliggende årsakene blir oppdaget og behandlet. Det er ofte følelser og tanker om tap, misbruk og andre ubehagelige situasjoner og hendelser som har resultert i spiseforstyrrelsen. Disse må frem for at man skal kunne bli bedre. Det er også viktig å være sammen med andre, da det er tungt å bli kurert fra anoreksi alene.